Vår historie begynte i året 2000.

Jeg var i 34. Uker gravid og satte meg i min fremtidige fødsel klinikken før, ahnend ingenting om hva som snart ville sende meg. Allerede i løpet av denne ultralyd jeg lært, at "noe" med barnet mitt og var ikke enig med både universitetssykehus i Köln, samt i KKH Waldbröl Sonos sendt til ulike.

Men hva klare svar til barnet mitt var for, Jeg har ikke så jeg unngikk enhver kontroll hendelser og likte tid før den store nedtellingen. Jeg gjorde det spiller ingen rolle hva barnet mitt var ikke bra, Det var min baby og alt annet spilte ingen rolle.

På 14.6.2000 var det så langt. Etter noen innledende forsøk gjort datteren min på arduous banen til utenfor. I sirkelen rommet var mitt ord for mange leger og mens datteren min og jeg har abrackerten ved fødselen, eerie silence hersket.

Der, og så var hun der .... ... ganske fortsatt blå .... ... vridd. og underlig.

Selvfølgelig, jeg hadde ingen mulighet til datteren min på å roe, fordi legene måtte ta vare på dem og de stabilisere.

Etter to uker, og endelig en vag diagnose: Dwarfism og etter ytterligere to uker og en vev analyse:

Chondrodysplasia punctata autosomal-rezessiv

Informasjonen, Jeg (noen ganger bare på en meget forskning krav) fikk var som følger::

Babyen min døde tidlig .... I løpet av noen dager eller kanskje bare i noen uker. Det kan være grunn til calcifications i alle ledd og et Tetraspastik ikke flytte. Til slutt en syre i blodet (den såkalte Phytansäure; alle menneskene i balanseførte) så konsentrert, at den angrep organene og min baby til å dø. Eller en vanlig infeksjon fører til tidlig død.

Uff .... Jeg hører ikke hvor vakkert barnet mitt er, Jeg fikk svært få gratulere til fødselen og jeg hadde nok av resten .... fred til å tenke og hvile for barnet mitt til å bli kjent.

I dag, 8 År senere, er jeg uendelig takknemlig for ærlighet av leger og tilhørende sjanse til barnet mitt noe spesielt å se.

For hver dag, med hver time og hvert øyeblikk, men så lite var klart for meg, what a wonderful skapning jeg ble betrodd. Jeg er ikke en from mann, men jeg tror det, at det bare er spesielle mennesker og spesielt barn, som i dette tilfellet en engel for å komme til siden.

Lisa-Marie er nå med henne 8 År, er fortsatt en baby rent optisk: Det er 75cm liten, veier bare 6 Kilo og drikke alle modig en og en halv timene sine flaske.

Du ser det ikke umiddelbart, at de ikke er "normal" barnet. Men hvem tar tid, for å forhindre det, og de vil svare på denne enestående varm og oppriktig smil belønnet. Det er svært få mennesker, har gave andre i sjelen til å se og føle dem å gi, at livet er en gave .... Rhizokids men kan.

På webområdet mitt jeg ønsker å ta denne sjeldne sykdommer og foreldre tenke slik engler muligheten til å finne likesinnede. Det er mer enn du tror ... verden ... men her i Tyskland sannsynligheten for å ha et barn med RCDP 1:800.000 Live fødsler per sykehus.

På de neste sidene vil jeg være både klinisk beskrivelse av sykdommen , Lisa, så vel som i ord og bilder forestille.

Og en ting jeg ønsker å informere deg på reisen:

Det er ikke en god følelse foreldre barn med funksjonshemminger skal motta, men tro meg .... Det vekker styrker i en, du aldri trodde mulig!

Jeg ønsker deg mye moro på siden av den lille engler